torsdag 29. mars 2018

Plantesex



Nektarintreet i vinterhagen har vist seg å bli vårt årvisse første tegn på at våren er i anmarsj. Den er den første til å sette blomster - før både morelltreet, plommetreet og fikentreet som nå står samme sted. Og flott er det med blomster i mars i en vinterhage som ikke har kunstig oppvarming! Men ute ligger snøen dyp, og insektene er fremdeles i dvale. Vi blir derfor nødt til å blande oss inn i plantenes forplantningsliv - og forsøker å gjøre med nennsom hånd det som spinkle insekter er så dyktige til med sin varlige søken etter nektar. Og selv om nektar ikke er premie for oss, så håper vi på saftige frukter en varm sommerdag!
 

Årets første vårtegn - nektarinblomst i vinterhagen.
 
Vattpinne gjør nytt som stedfortreder for insektene.

Så er det bare å håpe bestøvinga gir frukter.


lørdag 3. februar 2018

3 år med egen el!

Da har vi vært gjennom vår tredje mørketid hvor vi kun har klart oss med egen ved og egenprodusert strøm. Og konklusjonen fremstår etter hvert ganske klar; varmt vann, matlaging og oppvarming går helt supert med vedkomfyren vår. Men vi har for lite vind. Fra midten av november til midten av januar får vi ingen energi fra sola. Da er vi helt avhengig av passelig med vind for å få strøm til lys og diverse elektriske artikler. Og vi får for lite. Nedenfor er vær- og vindstatistikk for Leknes i 2017, hentet fra Yr.no:

Vår vindgenerator starter å produser på ca 3,5 m/s. Generell anbefaling er at man nok ør ha et snitt på 4 - helst 5 m/s for å satse på vindkraft. Og som det fremgår ovenfor er det få måneder med et slikt snitt. Desember 2016 og januar 2017 er hederlige unntak - som dessverre ikke repeterte seg den siste mørketida, hvor både november, desember og januar har ligget under 5 m/s i snitt. Når det er sagt har Januar i år likevel gitt mer enn dobbelt så mye strøm som det vi fikk i november og desember, grunnet overraskende stabil produksjonsvind over mange dager. Utrolig hvordan vi da kan glede oss over litt vind! :-)

Vi har sett på statistikk for strømproduksjonen disse årene vi har bodd her. Eller rettere; statistikk for el-forbruket. For vi har kun en måler i sikringsskapet som viser hva vi faktisk har brukt. Dette vil være lavere enn hva som faktisk er produsert, fordi noe forsvinner under mellomlagring på batteri, og noe forsvinner i inverteren  før strømmen kommer inn i huset. Ved særlig høy produksjon og lite forbruk, vil vi også miste noe i dumplasteren.

I alle fall; vi har disse tre årene brukt drøyt 1600 kwh per år, fordelt slik på de ulike måneder:


Når vi da vet at desember ikke gir oss solstrøm, og svært lite i november og januar, så kan det se ut som at vindgeneratoren gir oss rundt 30 kwh per måned. Og siden gjennomsnittlig vindstyrke er noenlunde lik gjennom året, kan det se ut som at vindgeneratoren har gitt oss rundt 300-400 kwh per år, og dermed har solcellene gitt oss 1200-1400 kwh per år. Igjen; tallene er ikke produsert strøm, men hva vi faktisk har klart å forbruke inn til huset. Det kan for eksempel se noe pussig ut at juni og juli ligger lavere enn mai og august. Men en forklaring er sannsynligvis at vi har vært bortreis i en lengre periode. Da skrur vi av strømmen til huset, og får i svært liten grad nyttet strømmen som da blir produsert.

Tallene våre viser heller ikke hva anlegget har potensial til å produsere her nord. Vi har nemlig noen fjell rett øst for oss, hvor sola bare rundt to måneder midt på sommeren går helt over. De andre månedene mister vi daglig noen timer direkte sollys, som vi ellers kunne fått om anlegget sto på en helt åpen plass.

Uansett: Gleden var i hvert fall stor da vi midt i januar kunne registrere en begrenset - men dog så gledelig - produksjon fra solcellene. Og gleden vokser nå dag for dag. :-)

Sol på cellene, 27. januar i år.


lørdag 30. desember 2017

Kjøkkenavtrekk ferdig til julemiddagen

To dager før jul fikk vi endelig ferdig kjøkkenavtrekket. En lokal blikkenslager har lagd det for oss - en svært populær og opptatt blikkenslager. Så vi har måttet vente tre år før det kom på plass. Nå gjenstår det å høste erfaringer. Avtrekket er naturlig - med samme pipe og utforming som pipa fra vedovnen vår. Ingen vifte er påmontert. Kanskje blir det for dårlig trekk. i så fall vurderer vi å montere en vinddreven avtrekksvifte på toppen av pipa. Men samtidig kan vi ikke ha så mye trekk at det konkurrerer med lufttilførselen til vedovnen. Vi får se hvor erfaringene bringer oss....

Det lange piperøret gir ekstra trekk - tror vi.


Håndtaket til høyre regulerer spjeldet.


Avtrekksfilter som lett kan tas ut for vask.

torsdag 21. desember 2017

Trapp

Da ble trappa opp til andre etasjen ferdig til jul!! Etter å ha bodd to år kun med en stige, kan det jo være greit med en skikkelig trapp etter inntak av juleakevitten.....

Svingtrapp første del, deretter rett opp.

Trestammene er rogn fra hagen til Toves barnehjem. 


Trappetrinn laget av 2"x8" + 2"x4". Sidevanger av 2"x8"

Den rette - enkle - trinnene er ferdig

Høyde mellom hvert rette trinn er 21 cm
- noe av det bratteste som regnes som akseptabelt

Innfellinger til trinn i stammen er ferdig

Å felle inn til trinn på riktig sted var noe av det mest krevende.
Laservater ble brukt for å marker linje og høyde på trinnene.


Hver trinn holdes oppe av lekter 36x48 mm.

Sidevange sammenføyd med sidegrein på stammen.

søndag 22. oktober 2017

Rosenkål

Ny vekst i kjøkkenhagen i år; roesnkål. Riktignok fikk vi bare én plante som utviklet seg tilstekkelig til å sette fine kålknuter. Men desto mer å glede seg over som tilbehør til finnbiffen. Og for ordens skylt; det er alts en ganske stor skje - og ikke en teskje som står i kasserollen.